Forstå måle- og målemoduser

Prøv Instrumentet Vårt For Å Eliminere Problemer

Forstå måle- og målemoduser Innholdsfortegnelse

1 For å oppnå riktig lysstyrke i bildene dine krever et solid grep om måling!

1.1 Hva er måling?

1.2 Matrise / Evaluative Metering

1.3 Sentervektet måling:

1.4 Spotmåling:

1.5 Høydepunktsprioritet:

1.6 Slik endrer du kameramålingsmodus:

1.7 Slik overstyrer du måling:

For å oppnå riktig lysstyrke i bildene dine krever et solid grep om måling!

Hva er måling?

Som profesjonell fotograf er det grunnleggende å forstå måling for å oppnå en scenes riktige lukkerhastighet, blenderåpning og ISO-innstillinger.

I fotograferingens tidligere dager manglet kameraer innebygde lysmålere, noe som gjorde at fotografer måtte stole på håndholdte lysmålere for å bestemme optimal eksponering.

Denne prosessen var spesielt utfordrende siden de ikke kunne forhåndsvise umiddelbare resultater på grunn av filmfotografering.

I moderne digitale kameraer måler en integrert lysmåler automatisk reflektert lys, og effektiviserer eksponeringsbestemmelsesprosessen.

De vanlige målemodusene inkluderer:

1. Matrix Metering (Nikon) eller Evaluative Metering (Canon)
2. Sentervektet måling
3. Punktmåling
4. Høylys-vektet måling

Noen kameraer, som spesifikke Canon EOS-modeller, tilbyr tilleggsvariasjoner som 'Delvis måling', i likhet med punktmåling, men dekker et større område (omtrent 8 % nær midten).

Som Sony-kameraer kan andre ha motivgjenkjenningsmoduser med finjustert motivvektet måling.

Når du fotograferer i manuell modus, er kameramåleren synlig inne i søkeren, med streker som indikerer eksponeringsnivåer.

Søylene beveger seg mot '+'-siden hvis de er rettet mot et lyst område, og signaliserer for mye lys.

Motsatt skifter stolpene til '-'-siden i et mørkt område, noe som indikerer utilstrekkelig lys.

Justering av lukkerhastigheten bringer søylene til '0', som representerer optimal eksponering i henhold til kameramåleren.

Nytten til kameramåleren strekker seg utover manuell modus.

I moduser som blenderprioritet, lukkerprioritet eller programmodus, justerer kameraet dynamisk innstillinger basert på måleravlesninger, noe som øker effektiviteten til fotograferingsarbeidsflyten.

Matrise / Evaluative Metering

Jeg er hovedsakelig avhengig av Matrix Metering, også kjent som Evaluative Metering, siden det er standard målemodus på de fleste digitale kameraer.

Denne modusen deler intelligent hele rammen inn i distinkte 'soner', og analyserer dem individuelt for lyse og mørke tonevariasjoner.

Noen avanserte Matrix/Evaluative-målesystemer utnytter til og med maskinlæringsalgoritmer for å forstå scenen og foreta eksponeringsjusteringer deretter.

Avgjørende faktorer som påvirker matrisemåling inkluderer farge, avstand, motiver, høydepunkter og kameraets fokuspunkt.

Etter å ha evaluert informasjon fra alle soner, prioriterer målesystemet området der kameraet er fokusert, og vurderer det som viktigere enn andre soner.

Jeg synes Matrix Metering er svært pålitelig for et bredt spekter av fotograferingsscenarier.

Enten du fanger landskap eller portretter, gir denne modusen konsekvent nøyaktig eksponering.

I min profesjonelle arbeidsflyt overlater jeg ofte kameraets målemodus til Matrix Metering for å sikre optimale resultater i ulike fotograferingssituasjoner.

Sentervektet måling:

I noen situasjoner er det kanskje ikke optimalt å kun stole på hele bildet for å bestemme eksponeringen.

For eksempel gir det unike utfordringer å ta et hodebilde med solen bak motivet.

Det er nettopp her sentervektet måling viser seg å være uvurderlig.

Sentrumsvektet måling fokuserer på å evaluere lyset i midten av rammen og dens umiddelbare omgivelser, og se bort fra hjørnene.

I motsetning til Matrix Metering, tar den ikke hensyn til det valgte fokuspunktet, og konsentrerer seg kun om det sentrale området av bildet.

Jeg synes denne målemodusen er spesielt nyttig når jeg vil at kameraet skal prioritere midten av rammen.

Den utmerker seg i scenarier som nærportretter eller med relativt store motiver plassert sentralt.

For eksempel, når du fotograferer et hodebilde mot bakgrunn av bakgrunnsbelysning, sikrer sentervektet lysmåling nøyaktig eksponering for motivets ansikt, selv om andre elementer i rammen kan bli overeksponert.

Spotmåling :

Jeg bruker ofte Spot Metering, en modus som selektivt vurderer lyset rundt fokuspunktet mens jeg ser bort fra resten av bildet.

Denne modusen evaluerer omhyggelig en enkelt sone eller celle, beregner eksponering utelukkende basert på det spesifikke området, og tilbyr presisjon i utfordrende scenarier.

Spot Metering viser seg spesielt verdifullt i min fuglefotografering, der motivene ofte opptar et begrenset rom innenfor rammen.

Ved å plassere fokuspunktet strategisk kan jeg sikre nøyaktig eksponering for fuglen, uavhengig av om bakgrunnen er lys eller mørk.

Denne metoden gjør det mulig for meg å fange godt eksponerte motiver selv når de er plassert i rammens hjørner.

For eksempel, når du fotograferer en person mot en bakgrunnsbelyst bakgrunn eller fanger månen mot en mørk himmel, er Spot Metering utmerket.

Det lar meg opprettholde nøyaktige eksponeringsnivåer ved å isolere lyset fra motivet, og sikre at lysstyrken til spesifikke elementer, som månen, er riktig balansert.

I hovedsak blir Spot Metering et foretrukket valg når man sikter på at lysstyrken til et spesifikt motiv skal være en sentral verdi.

Imidlertid utvises forsiktighet når du fotograferer motiver med ekstreme kontraster, for eksempel en brud i en hvit kjole eller en brudgom i en svart smoking, da Spot Metering kan forsøke å gjengi disse høykontrastelementene grå.

Høydepunktsprioritet:

Noen kameraer har en Highlight Priority-målemodus, identifisert av et indikatorikon som ligner spotmåling, ledsaget av en stjerne.

Denne spesialiserte målemodusen tar en proaktiv tilnærming for å beskytte høydepunktene i bildene dine, og viser seg spesielt gunstig når det er lysere områder i nærheten av motivet som du vil unngå overeksponering.

Highlight Priority-måling sikrer at de lyseste elementene i komposisjonen din blir bevart, og forhindrer overeksponering i kritiske områder.

Dette er spesielt fordelaktig i scenarier der det er viktig å opprettholde detaljer i høydepunkter.

Det er imidlertid viktig å være forsiktig med lysmåling med høylysprioritet, siden dens aggressive beskyttelse av høylys kan bli en ulempe i visse scener.

Anta at det er lyse, men mindre viktige elementer i bildet ditt eller områder som du planlegger å beskjære senere. I så fall kan Highlight Priority utilsiktet undereksponere de viktigste delene av komposisjonen din.

Å finne den riktige balansen er nøkkelen, og sikrer at modusen forbedrer bildene dine uten at det går på bekostning av det profesjonelle arbeidets generelle eksponering og komposisjon.

Slik endrer du kameramålingsmodus:

Endring av målemodus er avgjørende for å tilpasse seg forskjellige opptaksforhold.

De fleste kameraer tilbyr denne fleksibiliteten gjennom en dedikert knapp eller fotoopptaksmenyen.

På Nikon Z-kameraer, for eksempel, er justeringen av målemodus plassert i opptaksmenyen.

Canon R-kameraer krever derimot at du trykker på 'Q'-knappen og velger måleikonet på skjermen for å gjøre endringer.

Selv om kameraet ditt mangler en dedikert måleknapp, lar mange modeller deg tilordne målejusteringer til en egendefinert knapp for rask tilgjengelighet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at denne funksjonaliteten varierer mellom produsenter og ulike kameramodeller innenfor samme merke.

For eksempel, på Nikon D3500, innebærer endring av målemodus bruk av Info-knappen, og tilbyr et unikt grensesnitt for dette formålet.

I motsetning til dette, på Nikon D6, er en tydelig knapp øverst til venstre for denne oppgaven.

I mellomtiden, på Z7ii-modellen, ligger justeringen av målemodus i fotoopptaksmenyen. Likevel kan den tilpasses og kan tilordnes en spesifikk knapp for å håndtere ulike opptaksscenarier effektivt.

Å gjøre seg kjent med de spesifikke kontrollene til hver kameramodell sikrer sømløs tilpasning til skiftende målebehov i profesjonell fotografering.

Slik overstyrer du måling:

Kameramålere utmerker seg i scenarier med jevn belysning.

Det oppstår imidlertid utfordringer når man står overfor scener med objekter med varierende lysnivåer og intensiteter.

For eksempel, å fange den blå himmelen uten skyer eller sol resulterer i et korrekt eksponert bilde, med ett enkelt lysnivå å vurdere.

Men å introdusere skyer kompliserer saken, og krever at måleren vurderer kontrasten mellom lysstyrken til skyene og himmelen, noe som potensielt kan føre til forvirring og unøyaktig måling.

Å velge riktig målemodus er et verdifullt første skritt for å oppnå ønsket eksponering.

Likevel er det vanlig å møte situasjoner der målingen ikke er nøyaktig på målet, først og fremst ved gjennomgang av skudd eller inspeksjon av histogrammet eller sebraene i kameraet.

For å løse dette har alle kameraer en funksjon kjent som eksponeringskompensasjon.

Å få tilgang til den innebærer vanligvis å trykke på en knapp som ligner et ±-tegn eller justere en skive. Mange kameraer i blender- eller lukkerprioritert modus muliggjør direkte eksponeringskompensasjon ved å vri på et hjul.

Rent praktisk, hvis målingen har en tendens til å overeksponere mer enn ønsket, vil justering av eksponeringskompensasjonen nedover rette opp problemet.

Omvendt, hvis scenen virker for mørk, vil økning av eksponeringskompensasjonen bringe den i balanse.

Å se på målemodusen som et utgangspunkt og å bruke eksponeringskompensasjon for finjustering sikrer derfor en mer nyansert kontroll for å oppnå de ønskede fotografiske resultatene.